Antikken

Polisen er navnet på de greske bystatene i antikken. Hver polis hadde en by med et landbruksområde rundt. Befolkningen i polisen var delt inn i tre grupper, borgere, fremmede og slaver. Borgere var menn som eide jord og var i stand til å delta i forsvaret av byen, men senere gikk dette i arv, slik at også menn uten jord var borgere så lenge faren var det. De fremmede var folk utenfra, disse drev som regel handel og håndverk. De fremmede ble beskyttet av lovene i polisen, men det ble ikke slavene som ikke hadde noen rettigheter.
Hver polis drev politikk, hvor borgerne kunne møte opp og stemme over forslag. Hver polis hadde en rådsforsamling og embetsmenn som ble valgt til å styre for ett år av gangen. Hvem som kunne bli valgt varierte fra polis til polis, men likt var det at kvinner ikke kunne delta i politikken.
Polisene kjempet også mot hverandre for å erobre dyrkbar jord for eksempel.

Fønikere var handelsfolk fra Libanon, og grekerne konkurrerte mye med dette folket som hadde grunnlagt den mektige handlesbyen Kartago i Nord-Afrika. Fønikerne hentet blandt annet tinn fra Conwall i England for å lage bronse. Grekerne brukte det føniske alfabetet som lydskrift til sitt nye skriftspråk.

Persere var folket i Persia, og de hjalp Sparta med å seire over grekerne i Relopenneskrigen, mot at perserkongen igjen fikk kontrollen  over de greske polisene i Lilleasia.

Hellenisme er blandingen mellom gresk og østlig kultur. Denne kulturen ble godt representert i Alexandria, som er kjent for sitt forskningssenter. Byen ble et sentrum for legevitenskap fra Egypt, astronomi fra Masopotamia og filosofi og vitenskap fra Hellas. Gresk ble hellenismens hovedspråk i hele det østlige middelhavsområdet.
Bakgrunnen for hellenismen var at Aristoteles sønn, Aleksander, som ledet et langt seierrikt felttog, lot makedonske og greske menn gifte seg med kvinner fra den persiske eliten.

Demokrati er en styreform som går ut på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Man kan si at de ulike polisene hadde demokrati, selv om bare borgere (utenom kvinnene) kunne stemme.
Dagens demokrati stammer trolig fra Aten, som var demokratiets oppbrinnelsessted fordi de måtte ha et rettferdig valg for at ikke bare de rikeste skulle ha makten i Aten.

Den greske religionen var basert på fantasifulle myter og seremonier, som handlet om greske guder og helter. De mente at jordgudinnen Gaia og Uranus (himmelen) ved samleie skapte verden med guder og mennesker. De øverste gudene var de tolv olympiske gudene, med Zevs som den ledende guden. Gudene oppførte seg ganske likt mennesker, forskjellen var at de var udødelige og hadde overmenneskelige krefter. Gudene var verken bare snille eller onde.
I tillegg til de store gudene var det små guder som hersket over fjell, elver og liknende, og også guder for kjærlighet, hat, ekteskap og videre.
Ofring til gudene var også svært vesentlig.