Den herskapelige antikken

Antikken er tidsrommet mellom 700 f.Kr. og 500 e.Kr., men selv om denne tidsperioden endte for mer enn 1500 år siden, er det uforståelig mye i dagens samfunn som har sine røtter tilbake til antikken. Hvordan hele samfunnet vårt er organisert, med demokrati, menneskerettigheter, og vårt syn på livet, alt dette er det mennesker fra antikken som har tenkt og filosofert grundig over. Selve stammen i vår hverdag som mennesker, stammer fra antikken. Religion har også mye å si om hvordan samfunnet er og hvordan vi oppfører oss både som medmennesker og enkeltindivider, og i Norge er det kristendommen, som oppstod i antikken, som er hovedreligionen. Vi kan se en tydelig likhet mellom kristendommen og hvilke verdier de gamle grekerne kjempet for. Grekerne ville ha fri tøyler, ta selvstendige beslutninger og være uavhengige, og dette ønsket de at skulle gjelde for de fleste, og dette er en tydelig likhet med kristendommens ”alle er Guds barn.”  Den positive holdningen til frihet og individualisme i antikken kommer også igjen i arkitekturen, hvor grekerne bygde bygninger og formet landskapet slik at de framstod som selvstendige og frie. Bygningene skulle være luftige og stå for seg selv, og dermed vise at alle bygninger var spesielle og viktige.

Hvordan den greske arkitekturen ga bygningene denne individuelle statusen var ved å la bygningene stå alene, gi dem en funksjon og ved å bygge dem åpne. Det var viktig for grekerne at bygningene skulle gli fint inn med naturen og at man kunne se dem fra mange ulike kanter, og det var mye enklere når byggene lå fritt. I tillegg ville symmetrien i hvert enkelt bygg komme tydeligere frem, og det var svært viktig ettersom byggets symmetri skulle vise at mennesker var opptatt av orden. At bygget skulle ha en funksjon ville styrke bygget som et individ, det ville da bli noe viktig og ikke bare et bygg som ikke hadde noe nytte. Hvilken utforming bygget hadde kom an på funksjonen, og det var viktig at utformingene var svært forskjellige, så man ikke hadde problemer med å skille templer, boliger, idrettsanlegg og teatre. Et åpent bygg viste til grekernes idé om et åpent samfunn som skulle være tilgjengelig for alle, og byggene ble dermed ikke bygget med tette vegger, men heller med søyler og bjelker som gjorde bygningen åpen og luftig. 

Grekerne la mye flid i bygningene de bygde, ingenting var gitt til tilfeldighetene. De skulle ha en arkitektur bygget på ro og harmoni, og byggene var derfor basert på tallproporsjoner som ga mål på forholdet mellom høyder og lengder og forholdet i utformingene av de ulike søylene. Søylene er det mest karakteristiske ved den antikken arkitekturen, og det finnes tre typer, doriske, joniske og korintiske. De doriske søylene er de eldste og største, de er tykke og korte, og skal uttrykke mannen og fysisk styrke. Kapitelet, søylehodet, hos de doriske søylene er enkle og kraftige, og består av en puteformet plate med en firkantet plate over. De joniske søylene ble konstruert rett etter de doriske, og disse er høyere og slankere, men kan ikke bære så mye. Disse søylene ble sammenliknet med den voksne kvinne. Kapitelet er dekorert med volutter, det vil si en slags rull. Fordi en jonisk søyle har to volutter, er de retningsbestemt, og det er derfor nødvendig med spesielle søyler i hjørnene. De yngste søylene, de korintiske, er de slankeste, og virket dermed mer elegante og frie. Disse søylene var et uttrykk for den unge kvinne. Kapitelene hos de korintiske søylene var de mest dekorerte, med både volutter og akantusblader på sidene. Det var grekerne som konstruerte og utviklet disse kapitelene, men de fikk størst utbredelse i romersk arkitektur. Den antikke arkitekturen var ved siden av søylene stort preget av store og trekantede tak.

Så har arkitekturen i antikken spredt seg ut i verden på samme måte som grekernes ideer om samfunnet? Det ville vi i 2sta gjerne finne ut, og tok fagdagen i Tønsberg, hvor vi gikk gatelangs på utkikk etter arkitektur inspirert av antikken.

Vi måtte ikke gå lenge før vi så at arkitekturen fra antikken hadde satt et lite preg på den lille byen Tønsberg. Ekte og massive søyler var ikke det mest utbredte, men etterlikninger, pilaster, av søyler var det ikke få av. Gjerne hadde de eldre bygningene pilaster og noen også trekantede former over vinduer som skulle symbolisere de store trekantede takene fra antikken.

Inngangen til Allkopi i Halfdan Wilhelmsens allé 1 har to doriske søyler, med de typiske kapitelene for doriske søyler. 

Øvre langgate 44, på torget i Tønsberg hadde antikken også klart å sette sitt preg. Halvveis skjult bak granbarpynt kan man se pilaster av korintiske søyler med kapiteler dekorert både med volutter og blader.

I Storgaten 21 finner man en godt dekorert bygning, men også her stammer noe av det fra antikken. Søylene nede til høyre er pilaster av korintiske søyler, med dekorering av blader på kapitelene.

I kongegaten, ikke langt ifra Tønsberg domkirke kan man se trekantede utforminger over vinduene. Dette skal etterlikne de trekantede takene fra antikken. 

I storgaten 54 er det et inngangsparti med joniske søyler på hver side. Voluttene i kapitelene i søylene går også igjen i toppen av de avrundete trekantformede utformingene over dør og vinduer. 

Med de nevnte eksemplene over vil jeg si at arkitekturen fra antikken har satt sitt preg på Tønsberg. Og Tønsberg er ikke alene, Slottet i Oslo er også et eksempel på en bygning med utforminger som stammer fra den antikke arkitekturen. Så hvorfor har arkitekturen fra antikken spredt seg rundt om i verden? Og hva er det ved denne arkitekturen vi liker så godt? Som jeg skrev tidligere var grekernes ønske og skape en arkitektur som uttrykte åpenhet og selvstendighet med ro og harmoni, og det har de klart. De store søylene gir en kostbar, luftig og elegant følelse, samtidig som utkjæringene og detaljene sørger for at det ikke blir kaldt og tomt, men heller varmt og harmonisk uten å minske på den luftige følelsen som søylene skaper. Store bygninger, gjenstander og søyler forbindes ofte med viktige bygninger, og gir oss et herskapelig inntrykk.

Jeg tror det vi mennesker faller for ved denne arkitekturen er denne herskapelige følelsen av mye luft og plass, uten at det blir hardt og kaldt. Den antikke arkitekturen går mest igjen i store og betydningsfulle bygninger, og grunnen kan være det herskapelig uttrykket som bygningen får, og som da fremhever dette bygget fra andre mer enkle bygg i området.

Så arkitekturen fra antikken har hatt stor påvirkningskraft på dagens arkitektur og da spesielt på store, viktige og kostbare bygninger, men ikke fullt så mye når det kommer til boliger og mindre bygg.